Otto Jespersen har holdt en monolog med utgangspunkt i pressens dekning av en død sjiraffunge. Han dro det helt ut og tok til orde for andre dyr som også var døde, deriblant alle loppene og lusene som var blitt gasset fordi de tilfeldigvis satt på jøder som skulle gasses likevel. Jeg vet ikke hvordan Otto Jespersen tenker, men min tolkning var at dette var et sleivspark til de hjernedøde journalistene som ikke greier å dekke annet enn en giraffunge, og ikke evner å ta inn over seg  alle de overgrepene som daglig skjer mot mennesker. Hadde dagens journalister dekket det som skjedde i KZ leirene i førtiåras tyskland, hadde de kanskje fokusert på lusene.

 

En gammel mann som selv var i en slik leir i sin barndom, og som så sine foreldre og  nærmeste familie bokstavlig talt ble sendt i ovnene, så ikke humoren i dette og ga uttrykk for det. Det forstår jeg også inderlig godt. Og han, i likhet med alle oss andre, må ha rett til å si hva han synes er morsomt og hva som er over streken, og endatil gi uttrykk for indignasjon dersom han synes at humoren er grotesk.  Han har ikke påtatt seg rollen som noe humorpoliti eller bedt om sensur, det eneste han har gjort er å fortelle hvorfor dette var grusomt å høre for ham.  Og det synes jeg vi skal ha respekt for, noen overgrep er for grusomme til å glemmes, selv om det er mer enn 60 år siden de skjedde.

 

Men hva er det som skjer? Jo, noen journalister plukker ut et par setninger ut av sin sammenheng og serverer dem for ulike fora. Og alle er (som vanlig) enige om at nå har den godeste Jespersen gått for langt. Man får debatter, noen få i de vanlige statseide foraene, og en mengde på blogg og andre litt mer rufsete fora. Og hva skjer videre? Jo drøssevis av folk som ikke har hørt monologen, eller ikke har hørt hva den gamle mannen sa om saken, de uttaler seg; Nå har vi fått nok av jødene, hva faen er galt med jødene, pakk jødene inn i bobleplast! Etc, etc.

 

Det er ikke Otto Jespersen som sprer jødehat, det er de relativt enkle journalistene, som ikke er ute etter å presentere fakta, men som skal selge et produkt med høy omsetning som skaper jødehat, rasisme og fanden og hans oldemor. De forsøker nemlig ikke å skape en saklig debatt om hva som rent faktisk har blitt sagt eller gjort, de spisser frontene for å få mest mulig blest.

 

Og folk biter på, og gir uttrykk for meninger jeg skulle ønske ingen hadde, og som de kanskje heller ikke har dersom de tenker seg om.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende