Amelia så virkelig fram til påskeferien, 8 dager fri skulle hun ha på den gamle familehytta som hun så alt for sjeldent hadde tid til å reise til. Det skulle bli deilig, først en dag for seg selv hvor hun skulle varme opp hytta og pynte til påske, deretter skulle hennes forlovede Preben komme opp og de siste dagene skulle de få besøk av Katrine, Olav, Kirsten og Sigurd. Gode venner alle sammen som hun så fram til å gå lange skiturer sammen med.

 

Den siste bakken opp til hytta var virkelig tung, hun kjente hvordan hun brukte kreftene sine. Dette er jammen nesten like bra som å gå på S.A.T.S tenkte hun. Det skulle bli skjønt å komme fram og slappe av med en varm kopp grønn te, eller kanskje en cappucino. Det var jo tross alt ferie, og da kunne hun unne seg noe ekstra. Hun kunne se hytta nå, og med ett fikk hun en merkelig følelse av at noen stirret på henne. Var det noen der? Det var så mange utenlandske bander som raidet rundt og tømte hyttene visste hun, men her, så langt fra kjørbarbar vei? Da måtte de i så fall ha kommet inn på scooter, og noen scooterspor så hun ikke. Og hun kunne ikke tenke seg at kjeltringene gadd å gå på ski en times tid, for så å slepe tyvegodset med seg tilbake  på slede. Ikke var det skispor å se heller, nei det var nok bare inbilning.

 

Det første hun la merke til da hun kom fram til hytta var at steinhella som hadde dekket den utvendige kjellerinngangen var fjernet og lå ved siden av inngangen som nå sto åpen. Merkelig tenkte hun, den steinhella er det ingen som har greid å løfte vekk de siste femti år, og vi har jo alltid brukt den innvendige inngangen. Den kan ikke ha blitt fjernet uten bruk av en solid kran tenkte hun. Nei dette skjønte hun ingenting av. Hun gikk inn, og skvatt da hun så en langhåra type iført hennes hvite morgenkåpe stå øverst i kjellertrappa. Hva gjør du her, og hva gjør du i  morgenkåpa mi? Ropte hun, hun greide ikke å bli redd, bare sint, for han så mer forskremt enn farlig ut, kom deg ut ellers ringer jeg lensmannen fortsatte hun. Han bablet i vei på en eller annen merkelig dialekt som hun ikke skjønte et kvidder av, ”omnes homines sumus mortales” hørtes det ut som han messet til det kjedsommelige. Nei, hun fikk nok lære seg den lokale dialekten tenkte hun i det hun grep mobiltelefonen og slo lensmannens nummer. Hun forklarte saken og ba ham komme og fjerne personen og se om han hadde tatt noe eller ødelagt noe. ”Å det er nok  bare’n Johan, han har vørti litt paranoid shizofren  den siste tia, og gjør så mykje rart, men han er heilt harmlaus. Men je lyt vel ta meg en tur, så får je prøvi ut den nye snøskutern i såmmå slengen”,  sa han på sin trygge og joviale måte.

 

Hun snudde seg, men da var fyren vekk. Johan, ropte hun, hvor er du? Ingen svarte. Hun gikk rundt i hytta men så ingenting til ham. Hun gikk ned i kjelleren, hva i himmelens navn utbrøt hun. Alle flaskene med kildevann hun hadde fått bragt opp før snøen gjorde hytta veiløs var blitt åpnet og innholdet byttet ut med noe rødt. Hun åpnet en av flaskene og snuste forsiktig på den, vin! Den gærningen hadde helt ut alt det gode kildevannet og byttet det ut med vin! Og hun som nesten ikke drakk en gang. Og hvordan ville Preben reagere? Han hadde litt problemer med å styre seg når han først hadde tatt seg noen glass, og de hadde derfor blitt enige om at denne påsken skulle være alkoholfri. Herregud, hun så allerede for seg hvordan påsken kunne bli fullstendig spolert. Hun fikk prøve å skjule disse flaskene for ham så godt hun kunne.

 

Endelig hørte hun scooteren komme. Hun gikk opp fra kjelleren og ut hovedinngangen for å ta imot lensmannen. Merkelig så lang tid han brukte. Han hadde åpenbart parkert scooteren bak uthuset, for hun så de røde sporene fra dieselen. Ny scooter, og så lekker den allerede diesel tenkte hun. Hadde politietaten brukt litt mer penger kunne de kanskje fått litt bedre utstyr og kvalitet. Hun gikk bort til scooteren, men lensmannen var ikke å se. Det var opplagt noe som ikke stemte, dieselsporene fulgte ikke scootersporene men gikk tvert i mot innover mot bjerkekrattet. Hun gikk nærmere, det var ikke diesel, det var blod! Digre flekker av rødt ferskt blod, fulgt av noen enorme fotspor innover i skogen….

 

Fortsettelse følger.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende