Hvordan går det egentlig med deg, det sto jo nokså  dårlig til sist vi traff hverandre men da klarte du deg jo, og ville fortsette der du hadde begynt.

 

Før det hadde du alle planene klare, pluss at du hadde dette mennsklige overskudd som kalles glede, og som er smittsomt, du smittet mange med glede, noen  var resistente og ville bure deg inne for at du skulle kjenne skammen over det å være født, det å leve,

 og kjenne glede ved det.

 

Du hadde så forbanna mye min venn, men du valgte å innta den posisjon du hadde før du ble født, nemlig ikke-eksisterenede.

 

Du burde levet lenger, men det er en trøst som du forkynte da du på det sterkeste tilbakeviste teorien om gjenfødelse;  at vi ikke ender opp som snegler i en vingård i Frankrike og derettter blir kokt, krydret og havner på et middagsbord

 

 

Ingen min venn har nemlig p¨åtatt seg å vøre gjenfødt som fluen i vinduet, maten på båsen eller skitten under støvelen

 

Du opphørte bare å eksistere, men enten du vil eller ei så lever du videre så lenge noen husker deg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende