Kåken til gamle fru Verne var  en gedigen villa i skogbrynet oppe i  Holmenkollåsen. Det formelig oste penger av den og jaguaren som sto henslengt i oppkjørslen. Det var stille, selv fuglene holdt kjeft, og det var ikke tegn til bevegelse innenfor vinduene. Huset virket mørklagt og forlatt.

 

Han tok sjansen på å gå opp for å undersøke nærmere, skulle noen komme og spørre hva han dreiv med kunne han alltids dra den gamle greia og spørre om de kjente mormons bok og alt det der. Det hadde redda han mange ganger å utgi seg for å være forkynnende mormoner, han blei alltid kjeppjaga før han fikk uttalt gud, og ingen kjente ham igjen i ettertid.

 

Huset virket forlatt, han rundet hjørnet og snubla i en solstol på patioen. Det bråkte noe forjævlig og han krøyp instinktivt i dekning bak den enorme utepeisen i klebersten. Han ventet ett minutt, to minutter… Ingen reaksjon innenfra. Etter det femte minuttet tok han sjansen og fortsatte inspeksjonen. Terassedøra sto på gløtt, han lyttet intenst, fremdeles ikke noe tegn til liv. Han gikk inn.

 

Rommet var halvmørkt, men han kjente han tråkket på myke tepper. Sikkert dyre. Etter et par sekunder så han Jules Verne. Mannen var naken og det var ikke noe vakkert syn, øynene bulte og tunga hang delvis ut av kjeften på han. Han dingla sakte over en dam av piss og drit som lå fint dandert 20 centimeter under føttene hans, og for å gjøre scenen fullkommen hadde noen tatt seg bryet med å flenge opp magen hans sånn at det hang ca 30 cm blåhvit tarm ut av buken.

 

Han følte trang til en drink, og blikket zooma seg en halvmeter bak liket, hvor barskapet sto innhylla i kveldssolens gule kveldslys. Whisky, det var det han trengte. Han gikk i en solid bue utenom liket, skjenket seg en solid whisky svelget den ned i ett, før han tok en ny og ringte til skrulla som hadde engasjert ham.

 

Jules Verne er dau brølte han da skrulla tok telefonen. Jasså søtnos, svarte det syrlig  i den andre enden, jeg hører du har drukket, men jeg har ikke betalt deg femtitusen spenn for å høre tåpelige vitser fra en som tilfeldigvis har hørt om en forfatter som heter Jules Verne. Jeg vil vite hva typen min egentlig driver med!

Han er dau, dette er en sak for politiet ikke for… rakk han å svare før det smalt i bakhodet og han gikk ned for telling…

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende