Florence Nightingale eksisterte på jorden mellom 1820 og 1910.
Fra 1850 tallet og til sin død viet hun livet sitt til å pleie døende og hardt kvestede menn på Krimhalvøya og andre steder hvor det fra før av var liten tradisjon for å ta seg av de lidende og de skadeskutte. Det vil si i hjemlandet som var England.

Dette gjorde hun av årsaker som er ukjente for meg, men neppe fordi hun visste at hun senere skulle bli kalt ”Damen som bringer lyset” av alle de som innså sin forspilte framtid, og som gjorde som sin siste erfaring at det likevel finnes godhet i menneskenaturen.

Nattergalens sang skal være vakker.

Jeg vet ikke om Florence sang,
jeg vet at jeg synger surt,
og neppe hadde passet inn i hennes sfære,
men jeg blir i det minste tidvis blir galen om natten
uten at jeg tror at det av det gode.

Herved utbringes en skål for Florence og hennes utrettelige kamp for å bevare verdigheten og gi et streif av godhet til de ulykkelige før de må slippe taket.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende