Mange kvinner lurer ofte og regelmessig på om de skal skaffe seg en mann, men er svært usikre på om det er det rette for dem. De vil så gjerne ha en, og har gjerne en på lån fra en venninne en helg eller to, når venninnen skal på utenlandsferie eller må pleie sine syke foreldre, men å gå til permanent anskaffelse av en, nei det synes for mange som et alt for stort steg å ta.

 

Med eller uten rette stiller de seg tvilende til og er usikre på hvorvidt det i det hele tatt er forsvarlig, både i forhold til seg selv men ikke minst i forhold til mannen, om det er riktig å gå til det drastiske skritt det er å få en mann inn i huset.

 

De vanligste grunnene til at folk kvier seg for å få seg sin egen  mann er spørsmål av typen: er det ikke mye arbeid med en mann, er det mulig å få kustus på en mann, og er det egentlig forenlig med ens daglige liv og ikke minst livsstil å skulle ha en mann?

 

Vi må jo alle på jobb og tjene til livets opphold, og har mange gjøremål ellers i dagliglivet. Er dette egentlig forenlig med å ha en mann? Vil ikke mannen føle seg ensom og tilsidesatt og kanskje bli understimulert hvis han må være alene flere timer i døgnet? Og er det ikke veldig arbeidskrevende og forpliktende å ha en mann? Så snart du tror du har lært han å ligge på sofaen, så vil han opp i senga, og gir du han et godt måltid mat en gang så tror han det skal være slik hver dag.

 

Enkelte er også regelrett redd for menn og tror at de er både skittenferdige, lumske, uregjerlige, og ja rent ut sagt voldelige. Det finnes selvfølgelig menn av sistnevnte kaliber med dårlig gemytt og illeluktende pels, men akkurat der kan jeg forsikre om at dette ikke er mannens sanne natur. Menn som er slik er som regel blitt det som følge av vanskjøtsel i tidlig alder og mangel på korrektiv i moden alder. De aller fleste har imidlertid potensiale til utvikling, slik at de kan bli akkurat slik som du ønsker at din drømmemann skal være.

 

Mitt råd til alle som vurderer anskaffelse av mann er: Skaff deg en mann! Dersom mannen behandles riktig allerede fra starten av er det ingen grunn til å frykte å ha en mann i huset. Riktignok er det en del arbeid med det; så som at han må lære seg til å tåle det foret han får, respektere dine rutiner, men også mye gjensidig kos og moro, noe som vil gjøre innkjøringsfasen lystbetont for begge parter.

 

Hvis man innlærer mannen gode rutiner fra begynnelsen av og er konsekvent går det som en drøm.

 

En del såkalte mannekjennere mener at man må gi mannen en solid omgang pryl for at han skal lære en gang for alle. Etter min oppfatning er dette et totalt forfeilet syn. Mannen vil riktignok adlyde deg, men det vil være ut fra frykt, og ikke ut fra et ærlig ønske om å gjøre deg glad. Etter min oppfatning kommer man mye lenger med rikelig ros og belønning ved ønsket adferd, og ignorering ved uønsket adferd. Er det noe mannen takler dårlig så er det ignorering, og ved denne metoden vil mannen fort skjønne hvordan han skal oppføre seg for å gjøre deg glad og få mye oppmerksomhet. Han vil etter kort tid føle seg i sitt ess når han følger dine minste lille vink.

 

Det er også viktig å sørge for at mannen blir stimulert. Husk at mannen ikke er som deg, og aldri kan bli det og har andre behov enn deg.  Disse må man ta på alvor for at ikke mannen skal bli ulykkelig og angstbitersk. Det er derfor viktig at du lar ham få utløp for sine instinkter som jakt og fiske, eller hva slags instinkter den mannen du har valgt måtte ha. Dette varierer selvfølgelig med hvilken type mann du velger. Hater du friluftsliv bør du ikke velge en stor og kraftig en med sterkt behov for å ta seg helt ut i naturen. Det finnes mange sorter, også dem som trives best på en pute i sofaen. For begges trivsel er det derfor viktig at du finner en type som passer best til ditt eget lynne og livsstil.

 

Sist men ikke minst er det viktig å huske på at menn fra naturens side er svært hierarkisk innstilt. Flat struktur der alle har lik rett til å bestemme virker bare forvirrende på en mann, og gjør han i lengden bare ulykkelig. Derfor må du alltid huske på at det er du som er sjefen. Uansett hvor søt og morsom mannen måtte være må du ikke la ham sjarmere deg til å la han overta styringen. Da blir det bare bråk og du vil få problemer i årevis og mannen vil bli ulykkelig og ikke skjønne noen ting.

Men følger du mine råd, vil mannen bli din beste og mest trofaste venn, som du kan dele alle livets store og små gleder med. Han vil følge deg i tykt og tynt, og du vil aldri mere føle deg alene.

Lykke til med anskaffelsen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende