av
pomperiposa in fredag, mars 6th 2009 Lagret under:
1,
blogg Stikkord:
blogging
Jeg liker å bli sett. Ikke for at det skal lages en masse oppstyr rundt meg, men bare for at andre skal vite at jeg finnes. En bekreftelse på at noen vet om min eksistens, og et lite ”Hei, her er jeg, jeg liker meg her, liker du meg også her?” og gjerne få et hyggelig svar tilbake når jeg er ute og går, blogger, eller hva jeg ellers måtte gjøre de gangene jeg kommer i kontakt med andre mennesklige eksistenser.
Det er ikke bare jeg som har det sånn. NASA har etter sigende sendt ut en romsonde med destinasjon langt utenfor vårt eget solsystem med meldinger på all verdens språk, og tegninger av jordas ulike livsformer, med ett eneste lite håp; nemlig at de vesnene som eventuelt måtte få fartøyet i hodet skal oppdage at vi er her, forstå språket og skrifttegnene, og sende oss et hyggelig postkort tilbake.
De dagene jeg har noe veldig klokt, spirituelt, vittig eller viktig på hjertet, og er i mitt ess, er det selvfølgelig umulig ikke å legge merke til meg, og da er jeg det naturlige midtpunkt. Men de resterende 364,5 dagene av året, som tross alt er i flertall, har jeg også lyst til å bli sett, om enn ikke akkurat være midtpunktet.
Det er derfor jeg blogger.
Og reposter rått!
Og til de damer og herrer som har lest dette, vil jeg bare si takk for besøket og velkommen igjen.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
