Bortsett fra en ståldass uten lokk i hjørnet, og en skumgummimadrass på gølvet var cella tom.  Gølvet var oppvarma men det gjorde ikke saken bedre at han svettet som et dyr i ræva der han satt med armene rundt knærne i en krok og forsøkte å bli edru samtidig som han prøvde å finne ut hva som hadde skjedd.  Det var ikke lett å tenke i det hele tatt, lukta av spy og lukta fra dassen reiv i nesa og en gærning i nabocella skreik som et svin hos slakteren.

Det dundret i døra, advokaten din er her brølte arrestforvareren før han låste opp. Inn tusla en gammal gubbe med tredagers skjeggstubb og en fylleånde som truet med å utkonkurrere både spy- og dasslukta. Vi skal snart i avhør sa han, men vi får ta en prat under fire øyne før vi begynner, og fortsatte, mitt råd er at du erkjenner alt, da får du tilståelsesdom og er du heldig så slipper du med 14 år.

Han sprang opp og greide så vidt å la være å dra til gubben midt i trynet. Tilstå, heldig, fjorten år, og  hvilken forpulte anstalt er det du har rømt fra om jeg tør spørre? Brølte han, Jeg aner for hælvete ikke hvorfor jeg er her en gang fortsatte han.

Nark svarte advokaten. Nark? Det er minst tjue år siden jeg røyka min siste bønne og ellers har jeg alltid holdt meg langt unna den driten. Han kjente han ble rasende, men greide å roe seg ned igjen. Dette må være en misforståelse sa han litt roligere, og ble helt rolig igjen ved tanken på at de måtte ha storma feil hotellrom.

Hmm, det dreier seg ikke om å røyke ei bønne, men om 60 kg heroin beslaglagt på din bopel for åtte timer siden. De har spanet på dere lenge, og dette partiet kom fra Russland via Sverige  i dag og ble transportert direkte til din bolig, hvor det åpenbart skulle pakkes om og fordeles til avtagerne som  allerede sto og og ventet. De ville selvfølgelig ha funnet deg uansett før eller senere, men det ble jo ekstra lett å spore deg da du ringte hovedmistenkte hele tiden.

Hæ, dundra med barten? Brikkene falt langsomt på plass. Kjærringa hadde selvfølgelig ikke noen søster, og om hu hadde ei, så dreit hun sannsynligvis glatt i henne. Hun ville selvfølgelig bruke kåken hans som transportsentral for driten sin, relativt øde som den lå i nærheten av svenskegrensa, og uten innsyn fra naboene. 30 eller 50 tusen spenn i leie for den kåken var sannsynligvis bare peanuts mot fortjenesten hun ville få ved salget av søpla si, det eneste hun måtte sørge for var at husets eier var ekspedert langt av gårde over alle hauger den tia det tok å pakke om og lange møkka videre.

Jeg vil i avhør NÅ, og deg har jeg faen ikke bruk for sa  han til advokaten, dette skal jeg faen meg ordne opp i selv.

Etterforskeren var en grei eldre fyr, som lot han forklare seg fritt, og stilte oppfølginsspørsmål som viste at han skjønte tegninga. Han tok noen telefoner, og sa til ham at de hadde fått inn mye informasjon i saken som tilsa at det han forklarte var riktig, og at de sannsynligvis ikke ville varetektsfengsle ham  og at siktelsen ville bli frafalt. Men det honoraret du har mottatt må vi beslaglegge, ellers vil det være utbytteheleri.

Faen steike, alle de spenna han hadde brukt måtte han betale av egen lomme. Fikk han tak i La Belle kjærringa noen sinne skulle han grille henne langsomt over svak ild og la henne steike i sitt eget fett.

Samtidig kunne han ikke slippe tanken på kvinnen på bildet, i den grad han var i stand til å bli forelsket måtte det ha blitt i henne. Han dro opp fotografiet og spurte etterforskeren om han visste hvem hun var. Det er jo Madeleine La Belle det, svarte han. Ikke faen, La Belle veier 250 kg har bart og et ansikt som ligner på en baconcrisp. Nå ja, men dette bildet er minst 25 år gammelt, du ser vel det på klesstilen. Hun ga deg det vel så hun skulle være sikker på at du ikke fant henne eller noen som lignet.

Faen i hælvete tenkte han, går det virkelig an at et sånt prakteksemplar kan forvandles til et monster i løpet av noen få år. Han skuttet seg, og var glad han aldri hadde gått i den fella det var å skaffe seg kjerring.

Han ble dimmitert og kom seg på første fly hjem. Heldigvis hadde han kjøpt åpen retur, ellers hadde han faen ikke hatt penger til hjemreisen engang. Han dro rett til sjappa, ikke noe særlig hadde skjedd der bortsett fra at noen hadde stukket et brev i brevsprekken med krav om pengene tilbake for dvd’er de hadde leid som var helt uspillelige på grunn av at de var innsmørt med gugge.

Han sukket tungt og satte seg på kontorstolen i det telefonen ringte. En dyp, velmodulert damestemme sa, dette er fru Fortuna, jeg står utenfor kontoret ditt nå, kunne jeg få komme inn og ta en prat med deg? Ikke faen brølte han, kontoret er stengt til i morra.

Den velskapte kvinneskikkelsen utenfor snudde og gikk sin vei, synd, tenkte hun, jeg som endelig hadde tenkt å strø litt hell og lykke over han for en gangs skyld, men jeg hater å være påtrengende…

SLUTT

Epilog: Hadde vår helt fulgt litt bedre med i skoletimene ville han visst at fru Fortuna er skjebne- og lykkegudinnen, og at det derfor var en stor feil å jage henne på dør.

Og meningen med livet? Den er der vel et sted, den er bare litt vanskelig å få øye på av og til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han våknet på sofaen av at fulgene holdt et jævla spetakkel utenfor, hva faen er vitsen tenkte han som vanlig i det han våknet. Så så han på klokka, konstaterte at den var halv seks om morran og at det var på tide å stå opp.

Han dusjet, heiv i seg to skiver polarbrød med fleskepølse og majones og dro av gårde til flyplassen. Innsjekkinga gikk greit  og flyvertinna var vennligheten selv, litt dratt i fjeset men rumpa var fin. Han bestemte seg for å holde øye med den. Han var heldig, for typen som satt foran han bestilte drinker i ett kjør og han fikk rikelig med anledning til å betrakte den perfekt avrundede bakparten hver gang hun bøyde seg for å rekke ham en ny drink.

Han fant ut at han fikk ta flytoget til Nasjonalteateret. Yndlinghotellet, Phønix i Skippergata var lagt ned for noen år siden, og Anker hotell i Storgata var midlertidig stengt på grunn av veggdyr. Så det ble SAS hotellet, han hatet egentlig å kaste bort så mye penger på en jævla seng, men samma faen, det var La Belle som betalte uansett, og det hadde han til hensikt å utnytte til fulle. Det skulle ikke være så mye som en pianøtt eller en miniatyrflaske med rom igjen i minibaren når han skulle sjekke ut igjen, det var helt klart. Men først hadde han en jobb å utføre.

Han sjekket adressen, Gunlaugs Beauty Saloon lå i en stille gate på Tøyen rett ved politihuset. Han dro dit umiddelbart etter at han hadde sjekka inn og satt fra seg bagen på hotellrommet. Den inneholdt ikke så mye, en axe og to økonomipakker med rene truser og sokker og en tannbørste. Han hadde ikke tenkt å bli lenge i denne forbanna byen.

Hva kan jeg hjelpe deg med? spurte kvinnen som tok i mot ham. Hun hadde en intenst rosa munn, bleket tupert hår, en halvmeter lange negler og noen ekstremt ettersittende rosa klær. Vi kan tilby semipermanent make up, permanent makeup, botox, restylane, peeling, kjemisk peeling, ansiktsmassasje, fotmassasje, manikyr, pedikyr, hårfjerning, lipomassasje, liftmassasje og tannbleking. Hun hørtes ut som et maskingevær sånn som hun snatret ut ordene, og han tenkte hun ikke hadde vært så verst om hun bare kunne holde munnen lukket. Men han var dessverre nødt til å stille henne noen spørsmål og derigjennom tåle stemmen litt til.

Jeg ser etter Gunlaug sa han, vet du hvor hun er? Det er meg det, svarte kvinnen lettere affektert og presset fram noe som kanskje skulle være et flørtende smil. Gunlaug Svarthola presisert han. Ja visst, da har du kommet til rett person kjekken svarte kvinnen. Han dro fram fotografiet, nei det kunne ikke være samme person. Han viste henne det og hun sa hun aldri hadde sett den dama før, men om han ville ta til takke med henne sto hun mer enn gjerne til disposisjon, han kunne endatil få en liftmassasje til halv pris. Takk som byr beibi, men jeg har andre høner jeg skal plukke før jeg plukker din sa han og strøk på dør.

Hva i hælvete var det den faens La Belle kjerringa dreiv med? Han ringte nummeret hennes men ingen tok telefonen. Han hørte noe skrik og skrål fra noen godt påseilte folk som satt utenfor en pub. Ja, ja, de starter tidlig her i byen tenkte han. Best å følge skikken der man kommer fortsatte han å tenke, gikk inn i den mørke puben og bestilte seg en øl. Av prinsipp satt han aldri ute og drakk for han hatet det intenst når måkene skeit i ølet hans.

Han tok fram fotografiet på nytt, det var lite trolig at det var to Gunlaug Svarthola som drev skjønnhetssalong i denne byen. Hvem var hun og hva slags sykt opplegg var det La Belle drev med? Ikke for det at han ikke hadde lyst til å bli nærmere kjent med skapningen på bildet, men nå var han mest interessert i å komme seg hjem. Han tok tre pils til og forsøkte å ringe La Belle uten resultat før han dro tilbake til hotellet. Når den gale kjerringa var villig til å betale hva det skulle være for å få han til Oslo skulle han jaggu gi henne en solid regning for strevet. Han tok minibaren systematisk for seg og sovnet på senga med en kvartflaske hvitvin i neven.

Han våknet av noe rabalder ved døren og en spenstig kvinne kastet seg over ham og satte på ham håndjern. Hva faen, jeg har  da ikke bestilt noen callgirl rakk han å tenke før han registrerte at kvinnen var iført politiuniform.

Du er pågrepet sa hun med myndig røst, og inn veltet en haug med uniformert politi og et par bikkjer.

Avsluttes sannsynligvis i neste nummer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter et kjapt overslag fant han ut at han kunne bruke 20 timer på å finne skjønnheten for det honoraret han hadde innkassert. Eller 10 da, det var åpenbart at han måtte reise til Oslo for å lete etter henne, og reise, hotell og oppholdsutgifter måtte dekkes. Hælvete, kunne hun ikke ha startet skjønnhetssalongen sin i Texas, Bangkok eller New York ? Oslo var den verste drittbyen han visste om, sist han hadde vært der hadde han måttet banke tre gærninger på en gang som ville ha mobiltelefonen hans. Han lurte på om han skulle droppe hele opplegget, stikke pengene i lomma og ringe La Belle og fortelle at søstra akkurat var overkjørt av toget, og ikke kunne vises fram for sin nærmeste familie en gang.

Telefonen ringte på nytt, og før han fikk sagt Nordlys, var den sexy stemmen på tråden igjen. Tror du at du finner søstra mi ved at du sitter og leker med deg selv på kontoret ditt, smarten? Nei frøken fleskesvor, repliserte han, men jeg har regna litt og funnet ut at det blir jævla knapt med tid til å lete etter henne når jeg må dra helt til Oslo og bo på hotell og hele pakka. Forskuddet ble akseptert før jeg fikk vite at jeg måtte reise langt til hælvetes gokk for å finne henne. For jeg regner med at det ikke bare er å slå opp i telefonkatalogen, ringe henne og be henne komme til nærmeste skysstasjon? Hadde det vært så enkelt hadde jeg ikke hatt bruk for dine tjenester svarte frøken sexystemme, og fortsatte; bruk den tiden og de pengene du trenger, jeg dekker det, poenget er at du finner henne! Okei, okei sukket han og samtalen ble brutt.

Han la bildet i brystlomma, reiste seg møysommelig fra stolen og sukket tungt. Jævla kjerring, holdt hun øye med ham? Han fikk vel kjøre hjem til brakka, få i seg noen pølser og cherrytomater og sjekke flyavgangene. Sjappa fikk passe seg selv så lenge, det var likevel nesten ingen kunder. Og måtte han bli lenge borte kunne han vel alltids få en av småripsa som stadig hang rundt den om å passe den for seg, mot at de fikk låne noen dvd’er gratis. Han tok fram bildet igjen, så på det en gang til og tenkte at en sånn berte som det måtte det være lett å finne. En sånn en gikk det ikke mange av på dusinet, hun var rett og slett av den sorten som blir lagt merke til uansett hvor hun enn måtte finne på å bevege seg.

Brakka, en hvitmalt bungalowlignende sak, med avskallet hvitmaling og en veranda som var i ferd med å knele lå i utkanten av et boligfelt i utkanten av byen. På tomta sto et vrak av en bil og en eldgammal motorsykkel. Begge delene hadde han fått som betaling fra frustrerte gubber som ville at han skulle sjekke om kjerringene deres var utro. Selvfølgelig var de det, men det sa han ikke til dem. Verden var begredelig nok som den var om han ikke skulle ta siste rest av lykke, i tillegg til kjøretøyene, fra gamlingene. Han pleide å fortelle dem at damene gikk på helsestudio, og at det var derfor de var så rødkinnede og andpustne når de kom hjem, og at det i hvertfall ikke var grunn til å tro at de dreiv med noe snusk i høyet. En av kjerringene var blitt så glad når gubben med sorg i stemmen hadde erkjent sin mistanke, og at hun nå var renvasket, at hun hadde tilbudt ham en runde i halmen som takk. Han hadde vurdert tilbudet, men kommet til at det var for mye ork. Han orka ikke tanken på et kvinnfolk som skulle rulle seg stønnende og svettende rundt i laknene hans, han hadde vel måttet skifte på senga også, og det gadd han i hvertfall ikke bare for å få et halvgammalt skinn på rygg. Når det gjaldt Gunlaug derimot, hmm…… han fikk tenke på saken, og ta det opp igjen når han fant henne.

Faen som det vokser og gror tenkte han, her har det vært to varmegrader og hele tomta er overgrodd av buskas og meterhøyt gress. Burde røska opp i det, men så hindrer det jo innsyn fra naboene, og det er jo noe. Han skuttet seg og gikk inn.

Vel inne sparket han bort noen sko og varmekabler som lå i gangen, kokte noen pølser, tok seg noen cherrytomater på styrten mens han helte whiskey opp i et melkeglass. Ahh.. det gjør godt med et godt måltid mat etter en lang arbeidsdag tenkte hans mens han slapp en god og lang rap. Han satt seg på sofaen tok en real støyt whisky, og fyrte opp laptopen. Etter å ha scanna nyhetene sjekket han flyavgangene og tilgjengelige hotellrom, før han sovna på sofaen.

Han sov dypt, og merket ingenting til de som lusket utenfor i buskaset på tomta…

Fortsettelse følger hvis gud vil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kontoret var lite, skittent og rotete, med halvtomme kaffekopper og gamle aviser over alt. Mannen som satt på kontorstolen så litt bedre ut enn omgivelsene, men ikke mye. Han grublet, og en bekymret rynke lot til å dele den ellers glatte pannen i to.

Butikken går til hælvete hvis jeg ikke får noen oppdrag snart, tenkte han, og deretter næsj, det orker jeg ikke tenke på nå. Han ville heller konsentrere seg om hun fine dama på Rema i stedet for og lurte på om han skulle kjøpe sjokoladekuler i dag også og på hva slags whiskey han skulle drikke når han kom hjem. Han hadde drukket seg gjennom de amerikanske og hadde begynt på de skotske og nå lurte han på om han skulle svitsje over til irsk, men hva faen var hensikten? Hensikten med å våkne om morran, hensikten med å barbere seg, hensikten med å sitte på dette forpulte kontoret og vente på oppdrag som aldri kom, hensikten med å drikke seg dritings, hensikten med å være edru, HVA FAEN ER HENSIKTEN brølte han og slo neven i bordet.

I det samme ringte telefonen. Nordlys videoutleie og etterforskningsbyrå svarte han surt i det han tok den. Han regnet med at det var ei muggen gammal  bestemor som skulle klage på at den siste dvd’en hun  hadde leid til snørrungen sin var full av gugge og umulig å avspille.

Er det De som er privatetterforsker? Spurte det i den andre enden. Det var den mest sexy stemmen han hadde hørt siden Sarah Leander eller hva det var nå hun het hadde bedt ham dra til helvete på en bygdefest. Og det var lenge siden. Han husket det knapt. Jepp, svarte han kjapt, hva gjelder det, kanskje det er like godt du kommer hit personlig så jeg får se på sakene, eh.. diskutere saken personlig med deg. Ja det var det jeg hadde tenkt å spørre om svarte den gudelignende sexy damerøsten, kan jeg komme nå? Jeg står på utsiden av kontoret ditt. Stig på sa han i det han la på røret.

Døra gikk opp og inn vraltet et berg på ca 250 kg. Berget åpnet den glipa han identifiserte som munn og sa med samme sexy røst som tidligere, du må hjelpe meg å finne søsteren min. Han betraktet barten hennes med avsky, og angret på at han hadde begitt seg inn i bransjen overhodet, angret på at han var født, og at han øyensynlig tilhørte samme art som dette vesenet som nå satt og forsøkte å knekke den eneste pinnestolen han hadde til bruk for klienter. Herregud, finnes det to av dem ? tenkte han i sitt stille sinn. Han hadde ikke det minste lyst til å finne duplikaten til dette hunnmonsteret, men han trengte pengene. Femtenhundre kroner timen, pluss dekning av alle utgifter sa han med et håp om at hun skulle synes han var for dyr. Berget reagerte ikke men sa bare OK. Forskudd sa han, håpet svant da hun bladde opp en rull med tusenlapper. Han talte dem, 30.000 spenn. Holder det ? spurte hun. Ja det gjør vel det svarte han resignert. Hun dro opp et fotografi av håndveska si, og rakte ham. Han tok det motvillig og så på fremtoningen.

Langt mørkt og tykt hår, et skjevt nesten litt spotsk smil og et par store mørke mandelformede øyne kikket opp på ham. Under det velformede hodet var det kropp. Store bryster, smal midje, og rumpe. Og lår. Og legger. Alt sammen forsøkt pakket inn i tekkelige klær, men kroppen lot seg ikke skjule av noen tøyfiller, den så ut som den ville sprenge seg ut av alle hindringer som klær kunne utgjøre, ja den så ut som den ville sprenge seg ut gjennom fotopapiret og hoppe opp i fanget hans. Og hvor finner jeg denne frøkna da? Spurte han med dårlig skjult begjær. Ja det var liksom det jeg ville at du skulle finne ut for meg svarte berget på den andre siden av pulten. Virkeligheten innhentet ham.

Så hun er forsvunnet altså? Ja brighthead svarte fettmassen. Har hun kanskje et navn, telefonnummer, adresse eller personnummer, eller kan du komme med andre ledetråder som kan føre meg til henne? Spurte han tålmodig.

Ja, altså, hun heter Gunlaug Svarthola, er født 14. mai 1970 og det siste jeg vet om henne er at hun drev en skjønnhetssalong i Oslo, og nå har hun ikke gitt lyd fra seg på et halvt år. Celluliten på den andre siden brast ut i gråt. Jeg er så bekymret for henne, du må finne henne for meg hulket hun. Skal bli svarte han, grabbet til seg pengene og skysset henne ut døra. Hei, smartass, du bør vel notere navnet og telefonnummeret mitt sånn at du kan kontakte meg når du har funnet henne? Joa, han fikk vel det. Hun skrev ned navnet sitt, Madeleine La Belle, og et telefonnummer og han fikk omsider presset henne ut gjennom døra.

Han satte seg tilbake på kontorstolen sin, la bena på pulten og betraktet bildet. Det var kanskje en mening med livet tross alt?

Fortsettelse følger muligens.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun lurer ikke meg, i alle fall ikke nå lenger. I begynnelsen var det ganske subtilt og jeg skjønte ikke at det var hun som sto bak.

Først var det bare småting. Melken som jeg var sikker på jeg hadde kjøpt samme dag var plutselig borte fra kjøleskapet. Avisen kom ikke når den skulle og søppelet som jeg visste jeg hadde båret ut i søppelkassen, sto plutselig utenfor inngangsdøra mi igjen.

Først trodde jeg at jeg begynte å bli smårar, men gradvis avslørte jeg henne. Denne ekle, sleske, alltid smilende kjærringa som til og med hadde fått meg til å tro at vi var venner. Alle de gangene hun kom over til meg, satt ved kjøkkenbordet mitt og snakket om alt og intet, og lot som om hun var levende opptatt av meg og mitt.

Som om! Forsåvidt var hun sikkert det også, men åpenbart ikke fordi hun ville meg vel, heller tvert i mot, det forstår jeg nå.

Bankingen i veggen midt på natta for eksempel. Hennes stue ligger vegg i vegg med mitt soverom. Her en natt våknet jeg av at hun banket høyt i veggen. Dunk    dunk    dunk    dunk…

Rytmisk som hjerteslagene mine, og stadig høyere og høyere, til jeg ikke holdt ut å høre mer. Jeg var så trøtt at jeg orket ikke stå opp og gå over gangen og ringe på, men jeg ringte henne på telefonen og ga henne en skikkelig overhøvling. Den utkrøpne tispa lot som hun våknet av telefonen og ikke skjønte noen ting, så jeg ga opp og slang på røret. Men om hun holdt opp? Ikke tale om, det ble så ille at jeg måtte legge meg på sofaen i stua, og selv da, med dyna godt over hodet var det umulig å ikke høre dunkingen.

Hun skammet seg åpenbart, for dagen etter da jeg støtte på henne i gangen bare smatt hun avgårde og mumlet noe om at hun måtte rekke en buss.

Man skulle tro hun ville gitt seg etter det, et hvert normalt menneske ville i alle fall ha tatt seg sammen og bedt om unnskyldning når hun innså at hun var avslørt. Men ikke denne dama nei!

Det neste var at hun ga seg ut for å være fra ett eller annet telemarketingfirma som skulle spørre meg ut om hva jeg mente om dette og hint om banktjenester, finansiering og min private økonomi. Jeg syntes det var noe kjent med stemmen, men greide ikke å plassere den der og da. Først etterpå skjønte jeg at det var henne, det var noe med dialekten og måten å ordlegge seg på som avslørte henne.  Har jeg ikke betrodd meg nok til henne allerede som det er, om hun ikke skal legge seg opp i min økonomiske situasjon i tillegg? Jeg ga henne klar beskjed dagen etter, nemlig at min privatøkonomi skal hun faen meg drite i (unnskyld uttrykket, men jeg var sint) å snoke i.

Den dumme kua lot som hun ikke skjønte noen ting, og la den ekle hånda si på armen min og spurte om hva som var galt. Det burde hun faen meg skjønne selv, så jeg ga blaffen i å si noe og gikk heller rett forbi henne uten å si noe.

Hun greide likevel å smiske seg inn hos meg, og sa vi måtte snakke. Dumme meg, jeg slapp henne inn og vi snakket lenge og vel. Om jobben min som føles tung om dagen, om jobben hennes som også føles tung om dagen, om kjæresten min som har virket rar i det siste, og om alt mulig annet. Bitchen fikk meg til å føle meg glad en stund, og et øyeblikk trodde jeg faktisk jeg hadde fantasert og at vi var gode venner igjen.

Inntil i dag tidlig. Da jeg skulle ta på kontaktlinsene skylte jeg dem på sedvanlig vis i det jeg trodde var saltvannsoppløsning. Naboheksa hadde åpenbart benyttet anledningen til å bytte flasken med rensemiddel (saltsyreoppløsning) med skyllemiddel (saltvannsoppløsning), og i det jeg fikk satt linsen på øyet sved det som bare helvete og jeg gikk i gulvet så det smalt. Jeg fikk linsen ut igjen i en fart, og måtte skylle øyet i en halvtime.  Jeg kan fremdeles ikke se på høyre øye, men det venstre har jeg i det minste i behold, og jeg har sett så pass at hun tok kjæresten min til side og dro ham inn til sin leilighet, og der var han i minst en halv time før han kom til meg.

Jeg vet nok hva hun pønsker på.

Kjæresten min er egentlig en søt fyr. Men jeg vet hva jeg har å gjøre. I morgen ber jeg henne over på middag sammen med meg og kjæresten min.

Det skal bli moro å se ansiktsuttrykkene deres når de finner ut at de svelger de glasskårene jeg har tenkt å ha i maten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende