(Del en finner du her:  http://pomperiposa.vgb.no/2010/02/26/fredagskrim-nord-og-ned/ )

Etter et kjapt overslag fant han ut at han kunne bruke 20 timer på å finne skjønnheten for det honoraret han hadde innkassert. Eller 10 da, det var åpenbart at han måtte reise til Oslo for å lete etter henne, og reise, hotell og oppholdsutgifter måtte dekkes. Hælvete, kunne hun ikke ha startet skjønnhetssalongen sin i Texas, Bangkok eller New York ? Oslo var den verste drittbyen han visste om, sist han hadde vært der hadde han måttet banke tre gærninger på en gang som ville ha mobiltelefonen hans. Han lurte på om han skulle droppe hele opplegget, stikke pengene i lomma og ringe La Belle og fortelle at søstra akkurat var overkjørt av toget, og ikke kunne vises fram for sin nærmeste familie en gang.

Telefonen ringte på nytt, og før han fikk sagt Nordlys, var den sexy stemmen på tråden igjen. Tror du at du finner søstra mi ved at du sitter og leker med deg selv på kontoret ditt, smarten? Nei frøken fleskesvor, repliserte han, men jeg har regna litt og funnet ut at det blir jævla knapt med tid til å lete etter henne når jeg må dra helt til Oslo og bo på hotell og hele pakka. Forskuddet ble akseptert før jeg fikk vite at jeg måtte reise langt til hælvetes gokk for å finne henne. For jeg regner med at det ikke bare er å slå opp i telefonkatalogen, ringe henne og be henne komme til nærmeste skysstasjon for å bli henta? Hadde det vært så enkelt hadde jeg ikke hatt bruk for dine tjenester svarte frøken sexystemme, og fortsatte; bruk den tiden og de pengene du trenger, jeg dekker det, poenget er at du finner henne! Okei, okei sukket han og samtalen ble brutt.

Han la bildet i brystlomma, reiste seg møysommelig fra stolen og sukket tungt. Jævla kjerring, holdt hun øye med ham? Han fikk vel kjøre hjem til brakka, få i seg noen pølser og cherrytomater og sjekke flyavgangene. Sjappa fikk passe seg selv så lenge, det var likevel nesten ingen kunder. Og måtte han bli lenge borte kunne han vel alltids få en av småripsa som stadig hang rundt den om å passe den for seg, mot at de fikk låne noen dvd’er gratis. Han tok fram bildet igjen, så på det en gang til og tenkte at en sånn berte som det måtte det være lett å finne. En sånn en gikk det ikke mange av på dusinet, hun var rett og slett av den sorten som blir lagt merke til uansett hvor hun enn måtte finne på å bevege seg.

Brakka, en hvitmalt bungalowlignende sak, med avskallet hvitmaling og en veranda som var i ferd med å knele lå i utkanten av et boligfelt i utkanten av byen. På tomta sto et vrak av en bil og en eldgammal motorsykkel. Begge delene hadde han fått som betaling fra frustrerte gubber som ville at han skulle sjekke om kjerringene deres var utro. Selvfølgelig var de det, men det sa han ikke til dem. Verden var begredelig nok som den var om han ikke skulle ta siste rest av lykke, i tillegg til kjøretøyene, fra gamlingene. Han pleide å fortelle dem at damene gikk på helsestudio, og at det var derfor de var så rødkinnede og andpustne når de kom hjem, og at det i hvertfall ikke var grunn til å tro at de dreiv med noe snusk i høyet. En av kjerringene var blitt så glad når gubben med sorg i stemmen hadde erkjent sin mistanke, og at hun nå var renvasket, at hun hadde tilbudt ham en runde i halmen som takk. Han hadde vurdert tilbudet, men kommet til at det var for mye ork. Han orka ikke tanken på et kvinnfolk som skulle rulle seg stønnende og svettende rundt i laknene hans, han hadde vel måttet skifte på senga også, og det gadd han i hvertfall ikke bare for å få et halvgammalt skinn på rygg. Når det gjaldt Gunlaug derimot, hmm…… han fikk tenke på saken, og ta det opp igjen når han fant henne.

Faen som det vokser og gror tenkte han, her har det vært halvannen varmegrad og hele tomta er overgrodd av buskas og meterhøyt gress. Burde røska opp i det, men så hindrer det jo innsyn fra naboene, og det er jo noe. Han skuttet seg og gikk inn.

Vel inne sparket han bort noen sko og varmekabler som lå i gangen, kokte noen pølser, tok seg noen cherrytomater på styrten mens han helte whiskey opp i et melkeglass. Ahh.. hva er bedre enn et godt måltid mat etter en lang arbeidsdag tenkte hans mens han slapp en god og lang rap. Han satt seg på sofaen tok en real støyt whisky, og fyrte opp laptopen. Etter å ha scanna nyhetene, pornosidene og chattekanalene, sjekket han flyavgangene og tilgjengelige hotellrom, før han sovna på sofaen.

Han sov dypt, og merket ingenting til lydene av fottrinn utenfor i buskaset som var i ferd med å oppsluke hele tomta…

Fortsettes

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De gikk over den myke plenen i den parklignende hagen i retning en av sidebygningene. Scenen skulle filmes utendørs for å få mer autensitet. Etterforskeren gned seg i bakhodet, han hadde fremdeles ikke full kontroll på tankevirksomheten etter det harde slaget han var blitt tildelt. Men det var noe som klødde i hjernevinningene, han greide bare ikke å komme på hva det var han burde ha reagert på.

”Amanda!” brølte fru Verne. Han hørte et vrinsk og kjente en våt mule i nakken. Hæ?? Mener du jeg skal knulle en hest? Hvorfor ikke, hva er det kjæreste en cowboy har nest etter gønnern? svarte gamla. Ikke faen, hesten står jo der og driter jo, og jeg rekker ikke opp!!  Den slutter å drite om et øyeblikk, se her ta deg et par snort av dette sa hun og rakte ham et lommespeil med to striper hvitt pulver. Ikke faen, jeg tar ikke dop! Her klatre opp på krakken, hun reiv opp blusen og flæsja noen liter silikon. Se på meg og tenk på noen du liker sa hun, så går det nok som en kule for deg før du får sagt hestepære.

Total ereksjonssvikt. Han likte ikke saken. Ikke det at han ikke fikk erksjon, hadde han fått det av å stirre inn i en hesteræv hadde han gått sporenstreks opp til huset og hengt seg opp ved siden av Jules Verne. Men det var noe som ikke stemte. Mora til Jules Verne, hvis hun i det hele tatt var mora hans, virket merkelig uanfektet av sønnens død. Dessuten virket det i overkant corny  bare å la liket henge midt i stua som en annen pyntegjenstand. Han trengte tid til å tenke, for ikke si komme seg ut av situasjonen.

Jeg må på dass svarte han. Til venstre rett etter trappa, svarte gamlemor mens hun sniffet i seg pulveret han akkurat hadde avvist. Men ikke bruk for lang tid, kveldslyset varer ikke evig ropte hun etter han.

Han kom seg raskt opp til hovedhuset, endevendte noen skuffer og fant det han lette etter. En pose hvitt pulver, 20 gram ca, stakk det i lomma og kom seg i en helvetes fart ut av galehuset gjennom hoveddøra og ned på veien. Han satte seg inn i bilen og flådde ned de svingete veiene ned mot sentrum det forteste han kunne.

* * *

Det hadde gått noen dager, han var kommet seg hjem og skrev på en konvolutt. Madeleine La Belle, Bredtvedt kvinnefengsel. Ingen avsender. Oppi konvolutten la han posen med hvitt pulver, og frydet seg over tanken på narkobikkjene i fengselet som ville oppdage innsmuglingsforsøket. La Belle ville ikke få mye tv-titting og potittgull etter dette nei, nå var det duket for strenge restriksjoner. Det var kanskje ikke mye til hevn, men det var det eneste han pr. i dag kunne gjøre, så fikk tiden vise om han skulle hevne seg mer.

Et brev sklei gjennom brevsprekken. ”Du får hundretusen om du finner Alexander Dumas for meg, er det tilstrekkelig?” sto det. Ikke faen!! Nå var hans tid som privatetterforsker et avsluttet kapittel, heretter skulle han satse på å ta betalt for å være synsk, ligge på senga, drikke whisky og komme med kryptiske spådommer. Kanskje han skulle bli håndspålegger også? Han falt i staver ved tanken på alle damene han skulle legge de klamme henda sine på.

 watch?v=AzSwBMCafyA

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han åpnet øynene. Over ham sto en mager og hårløs ung mann kun i ført gulltanga og batong. Bak ham igjen sto en høy sexy kvinne, muligens i førtiåra. Dama hadde klasse tenkte han.

En velformet damelegg nærmet seg ansiktet hans, og en skospiss rørte forsiktig ved kinnet hans. Er det liv i deg kåbboy? Spurte hun. Han gryntet og så på henne. Og hva i hulesete hælvete gjør du her spurte sexbomben. Akkurat nå ligger jeg stripsa på hender og føtter og ser opp på et maltraktert lik beibi, svarte han. Det ser jeg, men ut i fra gjestelista mi kan jeg ikke se at du er oppført, eller har du invitert han Jøran ? spurte hun henvendt til den unge mannen. Nei, svarte Jøran, og henvendt til mannen på gulvet sa han, jeg håper ikke det gjorde vondt, det var ikke meningen å slå så veldig hardt, bare få kontroll på situasjonen lissom.

Okei, okei, svarte mannen på gulvet. Jeg er privatetterforsker og fikk i oppdrag å finne ut hva Jules Verne dreiv med, nå har jeg funnet det ut, oppdraget mitt er utført og det eneste jeg vil er å komme meg bort herfra, og hjem. Forøvrig burde noen varsle mora til Jules Verne og snuten, det ser ikke bra ut det der.

Det er jeg som er mora til Jules Verne svarte kvinnen, og bedemannen er varslet. Om det er noe vits i å tilkalle snuten får han avgjøre.

Du? Mora til Jules Verne? han kisen som dingler der er minst førti år, og du…

Du følger visst ikke særlig godt med i tia du, repliserte dama. Med gode gener og litt kirurgi kan man holde seg på topp lenge, jeg var i sin tid Norges svar på Brigitte Bardot.

Og Jules stakkar han hang seg, du kan kalle det en familietragedie. Hun så etterforskerens skeptiske blikk bort på tarmen som tøyt ut. Det var Jøran som skulle prøve å skjære ham ned med samuraisverdet sitt, men så bomma han. Det ser stygt ut, enig i det, men noen kriminalsak er det altså ikke.

Han kan igrunnen passe godt inn i rollen, syns du ikke spurte hun henvendt til Jøran, med de bootsa og påkledningen forøvrig er han jo perfekt. Jøran så granskende på ham og sa seg enig.

Vi spiller inn en cowboyfilm sa hun, denne gangen henvendt til etterforskeren. Og siden Jules tok repern så mangler vi en skuespiller. Erotisk cowboyfilm altså, det eneste du trenger å gjøre er å knulle Amanda, det tar max fem minutter, og du får femtusen spenn for det. Avtale?

Han himlet med øynene, han hadde ikke hatt sex på år og dag, og sex var det han minst hadde i tankene nå. Men, tja, hvorfor ikke? Å spille inn pornofilm hørtes kinky ut, og han hadde sans for kinky saker. Og hvis denne Amanda var halvparten så fin som gamlemor her, så skulle han vel få den opp og stå. Ok, avtale, med få av meg disse forbanna stripsa først.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kåken til gamle fru Verne var  en gedigen villa i skogbrynet oppe i  Holmenkollåsen. Det formelig oste penger av den og jaguaren som sto henslengt i oppkjørslen. Det var stille, selv fuglene holdt kjeft, og det var ikke tegn til bevegelse innenfor vinduene. Huset virket mørklagt og forlatt.

Han tok sjansen på å gå opp for å undersøke nærmere, skulle noen komme og spørre hva han dreiv med kunne han alltids dra den gamle greia og spørre om de kjente mormons bok og alt det der. Det hadde redda han mange ganger å utgi seg for å være forkynnende mormoner, han blei alltid kjeppjaga før han fikk uttalt gud, og ingen kjente ham igjen i ettertid.

Huset virket forlatt, han rundet hjørnet og snubla i en solstol på patioen. Det bråkte noe forjævlig og han krøyp instinktivt i dekning bak den enorme utepeisen i klebersten. Han ventet ett minutt, to minutter… Ingen reaksjon innenfra. Etter det femte minuttet tok han sjansen og fortsatte inspeksjonen. Terassedøra sto på gløtt, han lyttet intenst, fremdeles ikke noe tegn til liv. Han gikk inn.

Rommet var halvmørkt, men han kjente han tråkket på myke tepper. Sikkert dyre. Etter et par sekunder så han Jules Verne. Mannen var naken og det var ikke noe vakkert syn, øynene bulte og tunga hang delvis ut av kjeften på han. Han dingla sakte over en dam av piss og drit som lå fint dandert 20 centimeter under føttene hans, og for å gjøre scenen fullkommen hadde noen tatt seg bryet med å flenge opp magen hans sånn at det hang ca 30 cm blåhvit tarm ut av buken.

Han følte trang til en drink, og blikket zooma seg en halvmeter bak liket, hvor barskapet sto innhylla i kveldssolens gule kveldslys. Whisky, det var det han trengte. Han gikk i en solid bue utenom liket, skjenket seg en solid whisky svelget den ned i ett, før han tok en ny og ringte til skrulla som hadde engasjert ham.

Jules Verne er dau brølte han da skrulla tok telefonen. Jasså søtnos, svarte det syrlig  i den andre enden, jeg hører du har drukket, men jeg har ikke betalt deg femtitusen spenn for å høre tåpelige vitser fra en som tilfeldigvis har hørt om en forfatter som heter Jules Verne. Jeg vil vite hva typen min egentlig driver med!

Han er dau, dette er en sak for politiet ikke for… rakk han å svare før det smalt i bakhodet og han gikk ned for telling…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han strente inn på Rema. Kassadama satt som vanlig og glodde olmt ut i lokalet mens kjevene jobbet iherdig med en tyggegummi. Ellers satt hun helt urørlig, som en steinstøtte. Kunne det være hun som var oppdragsgiveren? Neppe, da ville hun vel ha kontaktet ham, og ikke bare ignorert ham på sedvanlig vis.

En kvinne i førtiårene med blodrød munn og veldreide legger gikke besluttsomt i hans retning. Var det hun? Han la merke til at hun hadde en stor og fabelaktig rumpe han gjerne skulle satt tenna i, i det hun passerte ham. Ikke henne heller altså, hun skulle bare bort å hente cornflakes.

”Hallå smukken, du dukka omsider opp” hørte han i det en gull og diamantbesatt hånd tok i skulderen hans. Hånden og stemmen tilhørte en mann i femtiåra med håret i en stram hestehale som flommet nedover ryggen. Foruten en mengde med smykker var han iført en åletrang skinnbukse og svart silkeskjorte som var åpen til navlen.

Fy faen, få vekk labbene fra meg smalt det ut av ham før han fikk tenkt seg om. Femtitusen spenn eller ei, han lot seg faen ikke kladdes på av en jævla soper.

Og hva var det det gjaldt? Spurte han og trakk seg et par skritt bort fra fyren. ”Jeg vil at du skal finne ut hva Jules Verne egentlig driver med for tiden” svarte fyren. Jules Verne? Han har vært dau i mer enn hundre år svarte etterforskeren.

Å herregud da søtnos, ikke vær så krass, det er ikke forfatteren jeg snakker om, men typen min, eller kanskje heller min framtidige eks hvis mine mistanker er riktige, den horebukken knuller løs på absolutt alt, selv en fyr som deg ville han ikke hatt betenkeligheter med å hoppe på, og det sier ikke lite asså.

Så du vil jeg skal ligge i buskene og spionere på typen din altså. Og hvor finner jeg denne skinkerytteren med det litterære navnet?

Han påstår han er på besøk hos mora si i Oslo, her har du adressen og et bilde av ham. Jeg vil du skal reise umiddelbart og finne ut hva han driver med. Og jeg vil ha bilder og film og lydopptak! Jeg vil ha solide bevis, skjønner?

Det vrengte seg i magen på etterforskeren. Oslo, verdens største lille drittby som han aldri hadde opplevd noe positivt i, og på toppen av det hele måtte ligge i buskene og filme kåte homoer i hemningsløse orgier. Han vurderte å takke nei, men femtitusen spenn var ikke lite, og dessuten hadde han alt brukt halvparten.

Hva gjør man ikke når man trenger spenn? Jo, man biter tenna sammen og kaster noen prinsipper til side…

Ok, svarte han….

Fortsettelse følger hvis gud vil

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Konk, fallitt, bankerott, ruinert, blakk som en kirkerotte. Den relativt unge mannen skar tenner og bannet høyt og saftig inni seg, mens namsmannen bar ut pc’en og kontorstolen og hele varelageret av dvd’er. Resten var bare søppel, og det hadde ikke namsgjøken tenkt å ta med seg, det måtte han visst ta seg av selv. Jeg er faen meg i ferd med å bli en profesjonell søppelhåndterer mumlet han surt mens han tenkte på sin virksomhet som privatetterforsker.

Helt siden han hadde påtatt seg oppdraget for det forbanna La Belle kvinnfolket som bare påførte ham utgifter og et solid inndragningskrav hadde butikken gått dårlig. Nå satt kvinnfolket velfortjent i spjellet og han håpet fengselslivet var sånn som det ble skildret i amerikanske filmer, med lesbevoldtekter og knust glass i maten. Men såpass regnet han ikke med, utysket lå vel på cella, glante på tv og stappet potetgull inn i den feite vomma si, og levde bekymringsløst og vel forsørget av de skattepenga han hadde måttet slite ræva av seg for å betale inn.

Og alle klientene hans hadde blitt så grepet av finanskrisa at de ikke oppsøkte ham lenger når de skulle finne ut om kjerringene var utro, guttungen dreiv med stoff eller hvor det var blitt av bikkja. Ikke fordi de ikke hadde penger, det hadde de drøssevis av, men en privatetterforsker kunne de ikke ta seg råd til, nei nå gikk de til synske istedenfor. Kjøtthuer! Kvinnfolk som satt og la kabal og deretter påsto at de kunne se hvor bikkja var og hva guttungen dreiv med hadde folk full tillit til, men en ærlig sliter som rent faktisk gikk ut for å sjekke omstendighetene var altså ut.

Og nå var han altså konk og namsmannen hentet de få eiendelene som var av noen som helst av verdi. Han funderte på om han skulle kutte ut videoutleien og privatetterforskningen og satse på å bli synsk istedenfor. Da slapp han i alle fall å måtte forlate kontoret, han kunne faktisk drive hele butikken hjemmefra, ligge på senga og lire av seg noe svada til de som ringte til den nette sum av femti spenn pr. minutt.

Han ble avbrutt i funderingene av et brev som deisa inn gjennom brevsprekken. Nordlys videoutleie og privatetterforskning sto det med sirlig skrift på konfolutten. Enda en regning? For det er vel ingen andre enn kreditorer som sender brev nå for tiden, og dessuten kjente han ingen som gadd å skrive brev, ikke til ham i alle fall. Han åpnet. Inni lå en liten lapp hvor det sto, hei søten, betrakt dette som et forskudd, du får mer når oppdraget er avsluttet, møt meg på Rema kl. 17.30 og du får nærmere instruksjoner. Det var ingen underskrift men det var forsåvidt likegyldig, det som var vesentlig var at det lå en sjekk på femtitusen spenn der.

Hei, sett fra deg pc’en og kontorstolen brølte han til namsfjotten. Jeg betaler nå!

Endelig penger mellom henda igjen, og et oppdrag som kunne berge butikken. Hva det gikk ut på fikk han finne ut av senere, og på Rema skulle han okke som.

Fortsettelse følger dersom oppslutningen tilsier det…

Og for den som måtte lure på hva La Belle kvinnfolket dreide seg om, så klikk på kriminalføljetong i boksen nederst til venstre. Der ligger den første historien om Nordlys videoutleie og privatetterforskning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bortsett fra en ståldass uten lokk i hjørnet, og en skumgummimadrass på gølvet var cella tom.  Gølvet var oppvarma men det gjorde ikke saken bedre at han svettet som et dyr i ræva der han satt med armene rundt knærne i en krok og forsøkte å bli edru samtidig som han prøvde å finne ut hva som hadde skjedd.  Det var ikke lett å tenke i det hele tatt, lukta av spy og lukta fra dassen reiv i nesa og en gærning i nabocella skreik som et svin hos slakteren.

Det dundret i døra, advokaten din er her brølte arrestforvareren før han låste opp. Inn tusla en gammal gubbe med tredagers skjeggstubb og en fylleånde som truet med å utkonkurrere både spy- og dasslukta. Vi skal snart i avhør sa han, men vi får ta en prat under fire øyne før vi begynner, og fortsatte, mitt råd er at du erkjenner alt, da får du tilståelsesdom og er du heldig så slipper du med 14 år.

Han sprang opp og greide så vidt å la være å dra til gubben midt i trynet. Tilstå, heldig, fjorten år, og  hvilken forpulte anstalt er det du har rømt fra om jeg tør spørre? Brølte han, Jeg aner for hælvete ikke hvorfor jeg er her en gang fortsatte han.

Nark svarte advokaten. Nark? Det er minst tjue år siden jeg røyka min siste bønne og ellers har jeg alltid holdt meg langt unna den driten. Han kjente han ble rasende, men greide å roe seg ned igjen. Dette må være en misforståelse sa han litt roligere, og ble helt rolig igjen ved tanken på at de måtte ha storma feil hotellrom.

Hmm, det dreier seg ikke om å røyke ei bønne, men om 60 kg heroin beslaglagt på din bopel for åtte timer siden. De har spanet på dere lenge, og dette partiet kom fra Russland via Sverige  i dag og ble transportert direkte til din bolig, hvor det åpenbart skulle pakkes om og fordeles til avtagerne som  allerede sto og og ventet. De ville selvfølgelig ha funnet deg uansett før eller senere, men det ble jo ekstra lett å spore deg da du ringte hovedmistenkte hele tiden.

Hæ, dundra med barten? Brikkene falt langsomt på plass. Kjærringa hadde selvfølgelig ikke noen søster, og om hu hadde ei, så dreit hun sannsynligvis glatt i henne. Hun ville selvfølgelig bruke kåken hans som transportsentral for driten sin, relativt øde som den lå i nærheten av svenskegrensa, og uten innsyn fra naboene. 30 eller 50 tusen spenn i leie for den kåken var sannsynligvis bare peanuts mot fortjenesten hun ville få ved salget av søpla si, det eneste hun måtte sørge for var at husets eier var ekspedert langt av gårde over alle hauger den tia det tok å pakke om og lange møkka videre.

Jeg vil i avhør NÅ, og deg har jeg faen ikke bruk for sa  han til advokaten, dette skal jeg faen meg ordne opp i selv.

Etterforskeren var en grei eldre fyr, som lot han forklare seg fritt, og stilte oppfølginsspørsmål som viste at han skjønte tegninga. Han tok noen telefoner, og sa til ham at de hadde fått inn mye informasjon i saken som tilsa at det han forklarte var riktig, og at de sannsynligvis ikke ville varetektsfengsle ham  og at siktelsen ville bli frafalt. Men det honoraret du har mottatt må vi beslaglegge, ellers vil det være utbytteheleri.

Faen steike, alle de spenna han hadde brukt måtte han betale av egen lomme. Fikk han tak i La Belle kjærringa noen sinne skulle han grille henne langsomt over svak ild og la henne steike i sitt eget fett.

Samtidig kunne han ikke slippe tanken på kvinnen på bildet, i den grad han var i stand til å bli forelsket måtte det ha blitt i henne. Han dro opp fotografiet og spurte etterforskeren om han visste hvem hun var. Det er jo Madeleine La Belle det, svarte han. Ikke faen, La Belle veier 250 kg har bart og et ansikt som ligner på en baconcrisp. Nå ja, men dette bildet er minst 25 år gammelt, du ser vel det på klesstilen. Hun ga deg det vel så hun skulle være sikker på at du ikke fant henne eller noen som lignet.

Faen i hælvete tenkte han, går det virkelig an at et sånt prakteksemplar kan forvandles til et monster i løpet av noen få år. Han skuttet seg, og var glad han aldri hadde gått i den fella det var å skaffe seg kjerring.

Han ble dimmitert og kom seg på første fly hjem. Heldigvis hadde han kjøpt åpen retur, ellers hadde han faen ikke hatt penger til hjemreisen engang. Han dro rett til sjappa, ikke noe særlig hadde skjedd der bortsett fra at noen hadde stukket et brev i brevsprekken med krav om pengene tilbake for dvd’er de hadde leid som var helt uspillelige på grunn av at de var innsmørt med gugge.

Han sukket tungt og satte seg på kontorstolen i det telefonen ringte. En dyp, velmodulert damestemme sa, dette er fru Fortuna, jeg står utenfor kontoret ditt nå, kunne jeg få komme inn og ta en prat med deg? Ikke faen brølte han, kontoret er stengt til i morra.

Den velskapte kvinneskikkelsen utenfor snudde og gikk sin vei, synd, tenkte hun, jeg som endelig hadde tenkt å strø litt hell og lykke over han for en gangs skyld, men jeg hater å være påtrengende…

SLUTT

Epilog: Hadde vår helt fulgt litt bedre med i skoletimene ville han visst at fru Fortuna er skjebne- og lykkegudinnen, og at det derfor var en stor feil å jage henne på dør.

Og meningen med livet? Den er der vel et sted, den er bare litt vanskelig å få øye på av og til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han våknet på sofaen av at fulgene holdt et jævla spetakkel utenfor, hva faen er vitsen tenkte han som vanlig i det han våknet. Så så han på klokka, konstaterte at den var halv seks om morran og at det var på tide å stå opp.

Han dusjet, heiv i seg to skiver polarbrød med fleskepølse og majones og dro av gårde til flyplassen. Innsjekkinga gikk greit  og flyvertinna var vennligheten selv, litt dratt i fjeset men rumpa var fin. Han bestemte seg for å holde øye med den. Han var heldig, for typen som satt foran han bestilte drinker i ett kjør og han fikk rikelig med anledning til å betrakte den perfekt avrundede bakparten hver gang hun bøyde seg for å rekke ham en ny drink.

Han fant ut at han fikk ta flytoget til Nasjonalteateret. Yndlinghotellet, Phønix i Skippergata var lagt ned for noen år siden, og Anker hotell i Storgata var midlertidig stengt på grunn av veggdyr. Så det ble SAS hotellet, han hatet egentlig å kaste bort så mye penger på en jævla seng, men samma faen, det var La Belle som betalte uansett, og det hadde han til hensikt å utnytte til fulle. Det skulle ikke være så mye som en pianøtt eller en miniatyrflaske med rom igjen i minibaren når han skulle sjekke ut igjen, det var helt klart. Men først hadde han en jobb å utføre.

Han sjekket adressen, Gunlaugs Beauty Saloon lå i en stille gate på Tøyen rett ved politihuset. Han dro dit umiddelbart etter at han hadde sjekka inn og satt fra seg bagen på hotellrommet. Den inneholdt ikke så mye, en axe og to økonomipakker med rene truser og sokker og en tannbørste. Han hadde ikke tenkt å bli lenge i denne forbanna byen.

Hva kan jeg hjelpe deg med? spurte kvinnen som tok i mot ham. Hun hadde en intenst rosa munn, bleket tupert hår, en halvmeter lange negler og noen ekstremt ettersittende rosa klær. Vi kan tilby semipermanent make up, permanent makeup, botox, restylane, peeling, kjemisk peeling, ansiktsmassasje, fotmassasje, manikyr, pedikyr, hårfjerning, lipomassasje, liftmassasje og tannbleking. Hun hørtes ut som et maskingevær sånn som hun snatret ut ordene, og han tenkte hun ikke hadde vært så verst om hun bare kunne holde munnen lukket. Men han var dessverre nødt til å stille henne noen spørsmål og derigjennom tåle stemmen litt til.

Jeg ser etter Gunlaug sa han, vet du hvor hun er? Det er meg det, svarte kvinnen lettere affektert og presset fram noe som kanskje skulle være et flørtende smil. Gunlaug Svarthola presisert han. Ja visst, da har du kommet til rett person kjekken svarte kvinnen. Han dro fram fotografiet, nei det kunne ikke være samme person. Han viste henne det og hun sa hun aldri hadde sett den dama før, men om han ville ta til takke med henne sto hun mer enn gjerne til disposisjon, han kunne endatil få en liftmassasje til halv pris. Takk som byr beibi, men jeg har andre høner jeg skal plukke før jeg plukker din sa han og strøk på dør.

Hva i hælvete var det den faens La Belle kjerringa dreiv med? Han ringte nummeret hennes men ingen tok telefonen. Han hørte noe skrik og skrål fra noen godt påseilte folk som satt utenfor en pub. Ja, ja, de starter tidlig her i byen tenkte han. Best å følge skikken der man kommer fortsatte han å tenke, gikk inn i den mørke puben og bestilte seg en øl. Av prinsipp satt han aldri ute og drakk for han hatet det intenst når måkene skeit i ølet hans.

Han tok fram fotografiet på nytt, det var lite trolig at det var to Gunlaug Svarthola som drev skjønnhetssalong i denne byen. Hvem var hun og hva slags sykt opplegg var det La Belle drev med? Ikke for det at han ikke hadde lyst til å bli nærmere kjent med skapningen på bildet, men nå var han mest interessert i å komme seg hjem. Han tok tre pils til og forsøkte å ringe La Belle uten resultat før han dro tilbake til hotellet. Når den gale kjerringa var villig til å betale hva det skulle være for å få han til Oslo skulle han jaggu gi henne en solid regning for strevet. Han tok minibaren systematisk for seg og sovnet på senga med en kvartflaske hvitvin i neven.

Han våknet av noe rabalder ved døren og en spenstig kvinne kastet seg over ham og satte på ham håndjern. Hva faen, jeg har  da ikke bestilt noen callgirl rakk han å tenke før han registrerte at kvinnen var iført politiuniform.

Du er pågrepet sa hun med myndig røst, og inn veltet en haug med uniformert politi og et par bikkjer.

Avsluttes sannsynligvis i neste nummer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter et kjapt overslag fant han ut at han kunne bruke 20 timer på å finne skjønnheten for det honoraret han hadde innkassert. Eller 10 da, det var åpenbart at han måtte reise til Oslo for å lete etter henne, og reise, hotell og oppholdsutgifter måtte dekkes. Hælvete, kunne hun ikke ha startet skjønnhetssalongen sin i Texas, Bangkok eller New York ? Oslo var den verste drittbyen han visste om, sist han hadde vært der hadde han måttet banke tre gærninger på en gang som ville ha mobiltelefonen hans. Han lurte på om han skulle droppe hele opplegget, stikke pengene i lomma og ringe La Belle og fortelle at søstra akkurat var overkjørt av toget, og ikke kunne vises fram for sin nærmeste familie en gang.

Telefonen ringte på nytt, og før han fikk sagt Nordlys, var den sexy stemmen på tråden igjen. Tror du at du finner søstra mi ved at du sitter og leker med deg selv på kontoret ditt, smarten? Nei frøken fleskesvor, repliserte han, men jeg har regna litt og funnet ut at det blir jævla knapt med tid til å lete etter henne når jeg må dra helt til Oslo og bo på hotell og hele pakka. Forskuddet ble akseptert før jeg fikk vite at jeg måtte reise langt til hælvetes gokk for å finne henne. For jeg regner med at det ikke bare er å slå opp i telefonkatalogen, ringe henne og be henne komme til nærmeste skysstasjon? Hadde det vært så enkelt hadde jeg ikke hatt bruk for dine tjenester svarte frøken sexystemme, og fortsatte; bruk den tiden og de pengene du trenger, jeg dekker det, poenget er at du finner henne! Okei, okei sukket han og samtalen ble brutt.

Han la bildet i brystlomma, reiste seg møysommelig fra stolen og sukket tungt. Jævla kjerring, holdt hun øye med ham? Han fikk vel kjøre hjem til brakka, få i seg noen pølser og cherrytomater og sjekke flyavgangene. Sjappa fikk passe seg selv så lenge, det var likevel nesten ingen kunder. Og måtte han bli lenge borte kunne han vel alltids få en av småripsa som stadig hang rundt den om å passe den for seg, mot at de fikk låne noen dvd’er gratis. Han tok fram bildet igjen, så på det en gang til og tenkte at en sånn berte som det måtte det være lett å finne. En sånn en gikk det ikke mange av på dusinet, hun var rett og slett av den sorten som blir lagt merke til uansett hvor hun enn måtte finne på å bevege seg.

Brakka, en hvitmalt bungalowlignende sak, med avskallet hvitmaling og en veranda som var i ferd med å knele lå i utkanten av et boligfelt i utkanten av byen. På tomta sto et vrak av en bil og en eldgammal motorsykkel. Begge delene hadde han fått som betaling fra frustrerte gubber som ville at han skulle sjekke om kjerringene deres var utro. Selvfølgelig var de det, men det sa han ikke til dem. Verden var begredelig nok som den var om han ikke skulle ta siste rest av lykke, i tillegg til kjøretøyene, fra gamlingene. Han pleide å fortelle dem at damene gikk på helsestudio, og at det var derfor de var så rødkinnede og andpustne når de kom hjem, og at det i hvertfall ikke var grunn til å tro at de dreiv med noe snusk i høyet. En av kjerringene var blitt så glad når gubben med sorg i stemmen hadde erkjent sin mistanke, og at hun nå var renvasket, at hun hadde tilbudt ham en runde i halmen som takk. Han hadde vurdert tilbudet, men kommet til at det var for mye ork. Han orka ikke tanken på et kvinnfolk som skulle rulle seg stønnende og svettende rundt i laknene hans, han hadde vel måttet skifte på senga også, og det gadd han i hvertfall ikke bare for å få et halvgammalt skinn på rygg. Når det gjaldt Gunlaug derimot, hmm…… han fikk tenke på saken, og ta det opp igjen når han fant henne.

Faen som det vokser og gror tenkte han, her har det vært to varmegrader og hele tomta er overgrodd av buskas og meterhøyt gress. Burde røska opp i det, men så hindrer det jo innsyn fra naboene, og det er jo noe. Han skuttet seg og gikk inn.

Vel inne sparket han bort noen sko og varmekabler som lå i gangen, kokte noen pølser, tok seg noen cherrytomater på styrten mens han helte whiskey opp i et melkeglass. Ahh.. det gjør godt med et godt måltid mat etter en lang arbeidsdag tenkte hans mens han slapp en god og lang rap. Han satt seg på sofaen tok en real støyt whisky, og fyrte opp laptopen. Etter å ha scanna nyhetene sjekket han flyavgangene og tilgjengelige hotellrom, før han sovna på sofaen.

Han sov dypt, og merket ingenting til de som lusket utenfor i buskaset på tomta…

Fortsettelse følger hvis gud vil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kontoret var lite, skittent og rotete, med halvtomme kaffekopper og gamle aviser over alt. Mannen som satt på kontorstolen så litt bedre ut enn omgivelsene, men ikke mye. Han grublet, og en bekymret rynke lot til å dele den ellers glatte pannen i to.

Butikken går til hælvete hvis jeg ikke får noen oppdrag snart, tenkte han, og deretter næsj, det orker jeg ikke tenke på nå. Han ville heller konsentrere seg om hun fine dama på Rema i stedet for og lurte på om han skulle kjøpe sjokoladekuler i dag også og på hva slags whiskey han skulle drikke når han kom hjem. Han hadde drukket seg gjennom de amerikanske og hadde begynt på de skotske og nå lurte han på om han skulle svitsje over til irsk, men hva faen var hensikten? Hensikten med å våkne om morran, hensikten med å barbere seg, hensikten med å sitte på dette forpulte kontoret og vente på oppdrag som aldri kom, hensikten med å drikke seg dritings, hensikten med å være edru, HVA FAEN ER HENSIKTEN brølte han og slo neven i bordet.

I det samme ringte telefonen. Nordlys videoutleie og etterforskningsbyrå svarte han surt i det han tok den. Han regnet med at det var ei muggen gammal  bestemor som skulle klage på at den siste dvd’en hun  hadde leid til snørrungen sin var full av gugge og umulig å avspille.

Er det De som er privatetterforsker? Spurte det i den andre enden. Det var den mest sexy stemmen han hadde hørt siden Sarah Leander eller hva det var nå hun het hadde bedt ham dra til helvete på en bygdefest. Og det var lenge siden. Han husket det knapt. Jepp, svarte han kjapt, hva gjelder det, kanskje det er like godt du kommer hit personlig så jeg får se på sakene, eh.. diskutere saken personlig med deg. Ja det var det jeg hadde tenkt å spørre om svarte den gudelignende sexy damerøsten, kan jeg komme nå? Jeg står på utsiden av kontoret ditt. Stig på sa han i det han la på røret.

Døra gikk opp og inn vraltet et berg på ca 250 kg. Berget åpnet den glipa han identifiserte som munn og sa med samme sexy røst som tidligere, du må hjelpe meg å finne søsteren min. Han betraktet barten hennes med avsky, og angret på at han hadde begitt seg inn i bransjen overhodet, angret på at han var født, og at han øyensynlig tilhørte samme art som dette vesenet som nå satt og forsøkte å knekke den eneste pinnestolen han hadde til bruk for klienter. Herregud, finnes det to av dem ? tenkte han i sitt stille sinn. Han hadde ikke det minste lyst til å finne duplikaten til dette hunnmonsteret, men han trengte pengene. Femtenhundre kroner timen, pluss dekning av alle utgifter sa han med et håp om at hun skulle synes han var for dyr. Berget reagerte ikke men sa bare OK. Forskudd sa han, håpet svant da hun bladde opp en rull med tusenlapper. Han talte dem, 30.000 spenn. Holder det ? spurte hun. Ja det gjør vel det svarte han resignert. Hun dro opp et fotografi av håndveska si, og rakte ham. Han tok det motvillig og så på fremtoningen.

Langt mørkt og tykt hår, et skjevt nesten litt spotsk smil og et par store mørke mandelformede øyne kikket opp på ham. Under det velformede hodet var det kropp. Store bryster, smal midje, og rumpe. Og lår. Og legger. Alt sammen forsøkt pakket inn i tekkelige klær, men kroppen lot seg ikke skjule av noen tøyfiller, den så ut som den ville sprenge seg ut av alle hindringer som klær kunne utgjøre, ja den så ut som den ville sprenge seg ut gjennom fotopapiret og hoppe opp i fanget hans. Og hvor finner jeg denne frøkna da? Spurte han med dårlig skjult begjær. Ja det var liksom det jeg ville at du skulle finne ut for meg svarte berget på den andre siden av pulten. Virkeligheten innhentet ham.

Så hun er forsvunnet altså? Ja brighthead svarte fettmassen. Har hun kanskje et navn, telefonnummer, adresse eller personnummer, eller kan du komme med andre ledetråder som kan føre meg til henne? Spurte han tålmodig.

Ja, altså, hun heter Gunlaug Svarthola, er født 14. mai 1970 og det siste jeg vet om henne er at hun drev en skjønnhetssalong i Oslo, og nå har hun ikke gitt lyd fra seg på et halvt år. Celluliten på den andre siden brast ut i gråt. Jeg er så bekymret for henne, du må finne henne for meg hulket hun. Skal bli svarte han, grabbet til seg pengene og skysset henne ut døra. Hei, smartass, du bør vel notere navnet og telefonnummeret mitt sånn at du kan kontakte meg når du har funnet henne? Joa, han fikk vel det. Hun skrev ned navnet sitt, Madeleine La Belle, og et telefonnummer og han fikk omsider presset henne ut gjennom døra.

Han satte seg tilbake på kontorstolen sin, la bena på pulten og betraktet bildet. Det var kanskje en mening med livet tross alt?

Fortsettelse følger muligens.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende